Bomiljø på Veneset i Steinalderen
Illustrasjon: Alvestad Arts ©
Utsyn nordover for 3000 år siden
Illustrasjon: Alvestad Arts ©
Hjem med fangst
Illustrasjon: Alvestad Arts ©
Havet sto mye høyere for 3000 år siden
Illustrasjon: Alvestad Arts ©
Veneset i yngre steinalder sett mot sør
Illustrasjon: Alvestad Arts ©
VENESET
Veneset og Alvestad, historisk sett
Veneset
Den tidligste bosettingen
På Veneset er det påvist 14 hustufter, 8 groper, 10 gravrøyser/gravhauger og ei nausttuft fra yngre steinalder/jernalder og fram til middelalder. Det er også funnet en nausttuft ned mot Ekkervika i sørøst, som ut fra plasseringen muligens er fra vikingetid. Kartet nedenfor viser kjente funn.
De eldste bosetningssporene på Veneset er rekken med 14 husstufter fra yngre steinalder. Da sjøen stod høyere lå husene godt i le langs vågen på innersiden av Veneset. I jernalderen ble Veneset brukt som gravplass, noe ti gravrøyser vitner om. Plaseringen av gravrøysene på neset, godt synlig fra leia er typisk for perioden. Antakelig var det en gård her i jernalder. Naust- og hustuft kan sees i dag. Fra sist i jernalderen/tidlig i middelalgeren ble bosettingen lagt lenger opp på Alvestad. En stor gårdshaug vitner om bosetting på gården de siste tusen årene.
På Veneset har folk har hatt ly mot uvær, og de har hatt gode landingsplasser for båtene sine. Stedet ligger gunstig til for matauk både fra land og hav og ut fra hva vi kjenner av boplasser forøvrig i regionen, har de hatt ”naboer” ikke så langt unna. Vi vet at det var vanlig å legge boplassene nær fjæra, og siden havet sto mye høyere da enn nå, finner vi mange av dem mellom 10 og 15 meter over dagens havnivå.
Alvestadsjyen
Naustområdet ved Alvestad kalles lokalt for ”Alvestadsjyen” og er en naturlig forlengelse av den tidligere bebyggelsen på Alvestad. De nærmeste tuftene på Veneset ligger bare noen få meter fra de sørligste naustene. Naustområdet må man anta har fulgt fjæra etterhvert som havnivået har sunket, og kan derfor ha ligget høyere og nærmere tuftene i tidligere tider. Inn mot Veneset i sør finnes tufter og murer etter naust og buer som sto her før.
Sommeren 2009 ble det funnet spor etter en gammel kaikonstruksjon i fjæra nedenfor naustene. Etter graving kom det fram et par kraftige pæler som sannsynligvis har vært brukt til kai. Den ene pælen ble sendt til Tromsø der det ble gjort en dateringsanalyse. Det viste seg at furua var blitt hogd mellom slutten av juli 1572 og slutten av juni 1573 og har antakeligvis vokst lokalt i Vågsfjordregionen. Her har det altså blitt reist en trekai for over 400 år siden som har gjort det enklere å laste og losse båtene. Fjæra har lite fall de øverste 30-40 metrene, men på flo sjø ville en slik kai være til stor hjelp. Om dette var den første kaien her, vet man ikke.
Naustrekka ved Alvestad er godt bevart og framstår i dag som et spesielt og verdifullt bygningsmiljø. Det lengste naustet er 15 meter langt og 7 meter bredt. I de største naustene sto fembøringer eller notbåter (gavlbåter). I sør, inn mot Veneset, finnes tufter og murer etter naust og buer som sto her før.
Fram til 2. verdenskrig var sildefisket organisert i notlag, der to eller flere gårdsbruk eide notbåter (gavlbåter) og nøter sammen. På Alvestad var det to slike fram til landnotfisket tok slutt etter 2. verdenskrig.
Nøter, garn, tauverk og seil ble impregnert med bjørkebark. Ved Alvestadsjyen finnes to barkekar i betong som ble brukt til formålet. Karet som står ved brygga er inntakt, mens det andre er delvis ødelagt. Barkinga foregikk ved at bark og sjøvann ble blandet og latt stå et par uker. Not, garn, tau eller seil ble så lagt i denne barkelågen i minst to dager, før det så ble tatt opp til tørking. På Alvestad var det vanlig at nøtene ble strukket ut over grasvollen ovenfor dette naustet (på innmarka). De kalte plassen for ”Notvollen”. De kunne også bre ut nøtene på nordenden av Storøya for å tørke. Barkelågen kunne bli værende i barkekarene hele sommeren og brukes etterhvert som det ble behov for det.
